Å se livet gjennom hjertet

I den nordnorske fjordbygda drives folk fra ekstase til angst. Predikanten taler om synd og straff. Den sinnssyke broren er hjemme, innelåst. Snart får gutten høre at han har samisk blod i årene. Følelsen av å være utenfor bare vokser.

 

Romanen «Med havet i hånden» skildrer oppveksten i et etnisk sammensatt miljø, der det norske, samiske, kvenske og finske møtes. Det samme type miljø som forfatteren selv vokste opp i. En roman med sterke selvbiografiske trekk, sier han. Han har lenge visst at han ville skrive den, men visste også at det ikke var mulig før hans sinnslidendeeldre bror var gått bort. Dette forholdet var klart medvirkende til den sene debuten, for skulle han skrive en roman, så visste han hva den måtte handle om: Oppveksten i det dypt læstadianske samfunnet i Kvæfjord i Nord-Troms. At han var kommet til skjells år og alder innen han kom så langt, ble ingen ulempe.

 

- Det har jo ikke vært skrevet noe fra dette området, ikke innenfra i alle fall. Og en må være av en viss årgang for å kunne reflektere over dette, over en oppvekst i et krigsherjet og nedbrent Nord-Troms.

 

Forlagets konsulent på romanen, Oddvar Aurstad, har jobbet med forfattere gjennom nærmere tretti år og møtt alle slagene, fra ferskinger til drevne. Selv om han ikke ønsker å generalisere for mye, vil han likevel hevde at modne debutanter ofte besitter en livserfaring som gjør at de lettere ser seg selv i perspektiv. De kan ha mindre markeringsbehov, være mer ydmyke og bedre i stand til å se både muligheter og begrensninger ved formatet. Yngre kan ofte sitte fastere igjen i sin egen tekst. Teksten er blitt deres egen, som noe hellig. 

Odd Sivertsen er ingen nybegynner i kunstens verden. Som bildende kunstner har han høstet mye anerkjennelse, og han hadde sin første personlige utstilling i Trondheim i 1980.

- Denne gangen har jeg jobbet med et annet språk, et språk med lyder i stedet for farger. Men for meg er det egentlig to sider av samme sak. Innerst inne dreier det om å bore seg inn til en kjerne av levende liv, som en så kan uttrykke kunstnerisk, og gjennom et lutret sinn gi et sannferdig bilde av. Å se livet gjennom hjertet, det er hva som gjelder. Så spiller det ingen rolle hvilken kunstnerisk tilnærmingsmåte en velger.

- Ikke bare læstadianismen, men hele tiden og miljøet jeg vokste opp i er en fortiet og forglemt del av vår historie. Vi lærte aldri å bli stolte av hvor vi kom fra. Staten bidro til å undergrave selvtilliten til et helt folk. Vi fikk lærere sørfra som foraktet oss.

 

Odd Sivertsen sier han tidlig fikk en visjon, et regelrett kall, og på et tidspunkt kuttet han ut lektorjobben, og gikk løs på sin livsgjerning. Etter å ha fått bilder vist i alle nordiske land, på Høstutstillingen og ellers opplevd ros og gode ord fra så vel kunsthistorikere som kritikere, er det stadig sårt dette, å ikke ha blitt innkjøpt av Nordnorsk kunstmuseum. 

- Nå vil jeg ikke først og fremst klage og bidra til den evige jamringen, men jeg ønsker at historien skal fram i lyset, og da må en ikke utelate det læstadianske. 

 

 

Gjennom tretti år har Odd Sivertsen vedvarende gått inn i og bearbeidet opplevelser, minner og inntrykk fra oppveksten i nord, med høstens debutroman som sitt seneste store løft, og han medgir at en går ikke inn i dette tunge stoffet uten at det koster både stor smerte og masse møye.

- Først og fremst brukte jeg min nære livsledsager gjennom tretti år. At hun også hadde studert samisk, gjorde henne til en god lytter, som ga fine og objektive tilbakemeldinger, forteller han om Anne Marie Kårfald. Hun omkom i en bilulykke for to år siden, og fikk aldri oppleve å følge sin mann gjennom lanseringen av romanen, til stor sorg for forfatteren, som mistet sin gode veileder og livsledsager. Han har gitt sorgprosessen det rommet den krever. Nå ser han framover, ikke minst til å møte leserne på turné ved hele åtte biblioteker i hjemtraktene. Med start i heimbygda, Kåfjord, skal han innom både Nordreisa og Lyngen før han lander i Tromsø, noe han gleder seg veldig til. Livet går videre. Selv om hans kunstneriske prosjekt rommer mye grått, skremmende og vondt, er han likevel mest opptatt av at livet byr på så mye å glede seg over.

- Jeg tror på det gode og vakre, at det alltid finnes noe å glede seg over. Det gjelder å se det positive, sier han – og ler litt, der han tar seg selv i å messe om livets lyse budskap på beste predikantvis, selv om hans barndoms predikanter nok messet mer om mørkets makt.

 

Mørkemaktene blir definitivt ikke tema for neste bok. Da vil han skrive om kjærligheten. En slags symfoni av sterke kjærlighetshistorier, sier han, uten noe slags forbehold om at helsa holder. Nei, da lar han det heller lattermildt bli med dette: Om Gud vil ...

 

Odd Sivertsen er ikke alene om å trenge lang rugetid for sin første bok. Her er tre til.

 

 

Denne forfatteren romandebuterte på femtiårsdagen. Fannremsbyggen har skrevet en psykedelisk thriller med svart humor

 

Forfatteren er klinisk psykolog, og mye brukt som kurs- og foredragsholder i stress og stressmestring. Men hun signerte sin første boktittel først som 55-åring.